17 mai-været

Sjekket værmeldinga i kveld. Og det ser ut til å kunne bli småkjølig her i Stjørdal på 17 mai. Men man kan da kose seg inne på nasjonaldagen også. Legger også ut et bilde fra fjorårets 17 mai-tog i Stjørdal.

Ønsker med det alle en riktig god nasjonaldag!!

Siste forsøk på orrfuglleiken

Så var dagen kommet for mitt andre forsøk på orreleiken, og kanskje siste for i år…
Det var mindre snø i terrenget nå, og det var fint å ta seg fram. En halvtime etter ankomst sto teltet klart. Og på en liten stol på utsiden satt undertegnede og nøt vårkvelden.

En reinsdyrsflokk gikk og beitet i utkanten av myra på andre sida, trostene sang med sin dype og klare røst, og det var ikke så mye som et vindpust i lufta. Bare denne kvelden i seg selv var verdt turen. Bedre kan man neppe ha det.

Kvelden ble avsluttet med en rusletur langs den stilleflytende elva som renner gjennom myra. Og med ro i sjela krøp jeg ned i påsan, spent på hva som ventet dagen etter.

Og allerede kl 0300 ble jeg vekket av vingeslag og buldring foran teltet. 10 fugler kunne jeg se, og makan til liv på en orreleik er det lenge siden jeg har sett. Fuglene bakset og slo så fjæra føyk.

Da lyset var brukbart var de fleste vekk. Men noen ble værende igjen. Og om bildene ble preget av litt støy, så var dette uansett en stor opplevelse. Slik opplevelser kan ikke beskrives med ord. Det må bare oppleves!

Fuktig orrfuglleik

Vi er inne i en tid da det skjer mye i naturen. Dessverre er dette også tid for eksamen. Men disponerer man tida på riktig måte, så er det utrolig hva man får tid til. Og kanskje er tida ute i naturen det som skal til for å klare seg gjennom en slik hektisk periode…

At tida i skogen virker avstressende, det er i alle fall sikkert. For omtrent en uke siden var jeg og Knut Børge på orrfuglmyra for første gang i år. Og det skulle vise seg og bli en fuktig opplevelse. Hvor skulle man slå opp teltene?? Myra var gjennomblaut, og snøen var råtten.

Men fram kom vi, og teltene fikk vi opp på et vis. Og etter ei natt preget av regn og vind, så kom omsider orrfuglene seilende inn på myra. Men mange var det ikke. Kanskje var det været som gjorde sitt til at det ikke var så stor aktivitet. Og det hjalp vel heller ikke stort på aktiviteten da en rev kom travende over myra. Men en artig opplevelse var det i alle fall.

Dårlig vær og dugg på objektivet gjorde sitt til at bildene ikke ble de beste denne gang. Men opplevelser hadde vi fått. Og det var absolutt en tur som vil bli husket.

…og joda… jeg gjorde et forsøk til noen dager senere. Og rapport fra denne turen kommer om et par dager.

Snasahøgarna: Ryper i Vinterland

Jeg gleder meg like mye over denne tida hvert eneste år. Og det er gjerne orrfugl og tiur som er i fokus. Men når veien til orrfuglleiken foreløpig ikke er i kjørbar stand, så må man ty til andre reisemål. Og sist helg gikk turen nok en gang til våre naboer i øst.

Jeg har etter hvert lagt bak meg mange turer til Snasahögarna. Og denne gangen dro jeg og Kim til Storulvån Fjellstasjon. Dette er et populært utgangspunkt for turer i fjellet, og vi var ikke alene i fjellet denne dagen. Men selv om jeg liker meg best alene i naturen, så kan mennesker i fjellet by på mange spennende motiver.

Men det er ikke bare mennesker som beveger seg i området. Rypene virker å være svært aktive på denne tida. Og ryper er absolutt en fullgod erstatning når orrfuglene uteblir.

Hvor mange ryper vi så på en dag er vanskelig å si. Men den største flokken vi så, var på over 30 ryper.

Jeg har lenge ønsket meg bilder av rype i vinterdrakt. Og en av fuglene lot dette ønske bli til virkelighet, og slapp meg ganske nært. Litt brune flekker på halsen vitner om at vinteren snart blir til vår, og kanskje blir det flere ryper i tiden som kommer.

Selv om det fortsatt ligger mye snø i området, så er det ingen tvil om at det våres her oppe. Dagene er lange, og når sola først kommer fram, så varmer den godt.

Elvene blir stadig større, og før vi drar tilbake for denne gang fikk vi se to fossekaller, som holder til i elva på bildet under. Kanskje er også de i gang med å stifte familie.

Orrfuglleik uten orrfugl

For tredje året på rad, dro jeg og Rune til Gjøvdal for å få med oss årets orrfuglleik. Skjærtorsdag dro vi oppover. Og da vi på vei opp til myra møtte på fire orrfugler, steg nok forventningene noe. Det var grått og trekkfullt til å begynne med. Men utpå kvelden stilnet været og ga oss en flott kveld ute.

Perleugla hørtes så vidt om natta i følge Rune. Selv sov jeg konstant fra vi la oss til klokka var omtrent to. Rundt kl 04 hørte jeg de første orrfuglene. Og litt senere hørtes en orrfugl som landet ikke langt unna. Det var fremdeles mørkt, så jeg valgte å bli liggende i påsan. Men da lyset kom, var ingen orrfugl å se.

Vi valgte heller å kjøre nedover i dalen for å ta noen landskapsbilder. Og vi startet der elva Gjøv har sitt utspring øverst i dalen.

Etter hvert dro vi lengre ned i dalen. Og på veien nedover møtte vi snøværet som var meldt. Og det ble brått slutt på vårfølelsen vi hadde noen minutter tidligere.

Vi bestemte oss til slutt for å hente teltene som stod igjen oppe på orrfuglmyra og sette kursen hjemover.

Det snødde tettere og tettere, og landskapet var til slutt ikke å kjenne igjen fra slik det var kvelden før. Orrfuglleik i slikt landskap hadde gjort seg. Men med lite aktivitet og blaute liggeplasser, var det like greit å komme seg hjem. Og vi hadde en kjempeflott og vellykket tur. Det eneste som manglet på orrfuglleiken i år var orrfuglene.
Men å tilbringe de siste feriedagene sammen med familie og venner er slett ikke bortkastet tid.

Møtet med Lappugla

Søndag for et par uker siden, var dagen da en av mine mange drømmer skulle gå i oppfyllelse. Jeg og Knut Børge dro for å finne ei lappugle som hadde vært sett i samme området i nesten en måned. Vi var på plass tidlig. På veien kjørte vi forbi både elg og rådyr. Nå var det lappugla som var i fokus.

Og etter et par timers venting, fikk vi endelig se den. Bare å få se dette dyret var en ubeskrivelig naturopplevelse. Og når man attpåtil får bilder man er fornøyd med, så kan man ikke annet enn å være fornøyd.

2011 var et godt år for lappuglene, og vi er ikke de eneste som har fått se lappugle denne våren. Men en annen drøm er å få treffe på denne ugla laaangt inn i de dype skoger.

Nå går turen hjem til Østlandet og Sørlandet der flere av skogens skapninger forhåpentligvis venter. Bilder av tiurspill og orrhanekamper svirrer allerede rundt i hodet…

GOD PÅSKE!!!!

Fra Flom til Fjæreplytt

Atter en dag med regnvær er over. Og det har vært mange slike dager i det siste. Natt til fredag var begeret fullt. Stjørdalselva rant over sine bredder flere steder, og det er nok mange huseiere i området som har sitt å stri med i helga.

Jeg derimot, tok fredag morgen turen vekk fra vannmassene og satte kursen mot Tautra, med et lite håp om å få se fugler på trekk… og kanskje et glimt av sola. Tautra er et yndet sted for mange fuglekikkere, og øya ligger i Frosta kommune midt i Trondheimsfjorden.

Det første jeg fikk se da jeg ankom øya var en sel langt ute i vannet. Jeg tok det for gitt at dette måtte være en Steinkobbe, men da jeg kikket i søkeren, så jeg fort at denne virket større. Og jeg kom til slutt frem til at dette måtte være en Havert. En flott opplevelse, da dette er mitt første møte med denne selen! Og jeg så flere hoder lengre ut, men å få gode bilder var ikke lett.

Ingen fuglekikkere var å se denne dagen, og jeg setter bestandig pris på å få være litt alene. Regnværet holdt seg også unna til å begynne med, men de tunge skyene var faretruende nær. Og skulle jeg ha noen fuglebilder, så måtte jeg snart sette igang.

Tjeld var det mye av i området, virkelig mye. Men spesielt glad i nærkontakt er dem ikke.

Men jeg var heldig og fant en flokk med fjæreplytt i vannkanten. Og disse fuglene er ikke spesielt sky av seg. En flott opplevelse å komme så nær. Det ble stadig tettere mellom vanndråpene, men jeg rakk å få noen nærbilder av disse fuglene før jeg pakket ned fotoutstyret.